Bruce Nauman

f. 1941, Fort Wayne, Indiana, USA
bor og arbeider i Galisteo, New Mexico

Bruce Nauman er et barn av sin tid, tilhørende en generasjon kunstnere som både gjennomlever, preges av og utformer en rekke kunnskapsteoretiske og kunstneriske paradigmeskifter som alle beveger seg i retning av de store ideologiske systemenes kollaps. Det er åpenbart at Naumans kunstnerskap er fundert i 50-tallets eksistensialistiske og språkanalytiske ideer (han studerte ikke bare maleri og skulptur, men også musikkteori, matematikk og fysikk). Men det er like åpenbart at han preges av det nærmest uoversiktlige kunstneriske mangfoldet som preger amerikansk 60-tall.

Peter Schjeldahl har omtalt Nauman som sin generasjons mest talentfulle skulptør og idémaker, generasjonens mest intelligente kunstner som behersker alle registre når det gjelder tekniske og estetiske muligheter. Han har aldri utviklet en bestående stil og heller aldri noen dominerende teori. Nøkkelord er prosesser og readymades. Hans verk dreier seg om begreper og ideer, men de er alltid gjort sansbare og konkrete gjennom en sterk visuell og romlig kvalitet. Naumann finner sin inspirasjon i hverdagslige hendelser og materialer, som han bearbeider i en humoristisk tone. Resultatene er overraskende, mangetydige og grensesprengende.

I Large Butt to Butt, 1989, har Nauman plukket fra hverandre og satt sammen to ferdigfabrikkerte støpeformer (en sau og en hund) i polyurtheran-skum, brukt til utstopping av dyr, som han så har støpt i aluminium. Resultataet er på en gang både grotesk og komisk. De to dyrekroppene henger sammen i bakpartene (som siamesiske tvillinger) med ben sparkende fritt i alle retninger, som ubrukelige vinger. Dette og flere andre verk med utstoppede dyr kan leses som en kritikk av en eksisterende praksis. På den annen side kan man si at det er en logisk utvidelse av en metode, hvor Naumann problematiserer forholdet mellom akseptabel sosial praksis og uakseptabel menneskelig grusomhet. Kunstneren har også laget en serie på 7 koldnålsraderinger basert på den hybride figuren.

På samme måte som Large Butt to Butt unndrar også neonverket Run from Fear, Fun from Rear, 1972 seg enhver form for kategorisering. Setningen "Run from fear" fant han i en grafitti på en bro i Pasadena, California, en bro som har fått tilnavnet "selvmordsbroen". Omsatt til reklameskiltets neonskrift på kunstinstitusjonens vegg mister setningen noe av sitt alvor i møte med anagrammet "Fun from Rear" hvor betydningen er humoristisk og seksuelt ladet. Ved å leke med språkets audutive og visuelle egenskaper destabiliserer Nauman begge utsagnenes betydning, og det oppstår en spenning mellom to utsagn som ikke helt stemmer overens.

Videoverket Setting a Good Corner (Allegory and Methafor) er laget i 1999. I motsetning til en rekke av hans tidlige videoer som går i loop, er tanken bak dette verket at det tar så lang tid som det tok å utføre oppgaven ("setting a good corner"). Den temmelig ordinære handlingen ( i hvertfall for en bonde) antydes i tittelen å skulle være et bilde på noe. Men hva er det en allegori og en metafor for? Kunstneren selv antyder i et intervju at verket reflekterer over det å skape et kunstverk: "I mean if the fence is going to last it has to be done well. And so you want to do a good job. Other cowboys and ranchers are going to come around and they'll see it and they'll say, "Well, that… that's a good one"".