f. 1957, Cuba
d. 1996, New York City
Den cubansk-amerikanske kunstneren Felix Gonzalez-Torres' revolusjonerende kunstverk kan beskrives som en oppheving av det tradisjonelle kunstbegrepets materialitet. I forlengelsen av 1960-tallets happenings og konseptkunstens vektlegging av den kunstneriske idé på bekostning av det estetiske objektet, eksisterer Gonzalez-Torres kunstverk som flyktige handlinger i møtet mellom verk og betrakter. Et av hans mest kjente verk består av fristende sukkertøy fordelt utover gulvet. Noen ganger ligger de samlet i et hjørne, mens andre ganger, som her, er de cellofankledde dropsene dandert som et glinsende blått teppe på museumsgulvet.
Untitled (Blue Placebo), 1991, er et konseptuelt kunstverk, og den som eier verket mottar bare en instruksjon på et papir. Instruksjonen sier at når verket skal stilles ut i museet, skal det bestå av 130 kg blå cellofankledde mintdrops. Gonzalez-Torres bryter med museumsinstitusjonens strenge regelverk og inviterer betrakteren til å ta del i kunsten, for det er bare gjennom å spise de blåkledde søtsakene at man blir delaktig i verkets egentlige mening. Kunstverket ble laget samme året som kunstnerens partner, Ross, døde av AIDS. Vekten av dropsene er lik den samlede kroppsvekten til kunstneren og hans livsledsager. Museet skal ikke erstatte de dropsene som blir spist opp av publikum, og dermed blir verket et symbol på kunstnerens store personlige tap. Tittelen som står i parentes antyder en mulig tolkning. "Placebo" er latinsk og betyr "jeg vil behage". Innenfor medisinsk terminologi viser begrepet til medisiner som ikke har noen påvist effekt, men som allikevel ser ut til å fungere i flere sammenhenger. Gonzalez-Torres retter med denne antydningen en skarp kritikk mot behandlingen av AIDS-pasienter. Han ønsker å engasjere betrakteren i en prosess som tematiserer den menneskelige sårbarhet og livets flyktighet. I en slik kontekst kan det oppfattes som en alvorlig handling å putte dropsene i munnen, og de religiøse konnotasjonene er åpenbare.
Gonzalez-Torres er også kjent for å stille ut papirbunker i ulike størrelser og med ulike motiver, rader med lyspærer, glinsende forheng som man kan gå gjennom, tekstarbeider og fotografier. I 1991 stilte han ut et stort fotografi som ble montert på reklameskilt i New York. Bildet viste en seng med tydelige avtrykk av to menneskekropper. Verket er et godt eksempel på hvordan Gonzalez-Torres kommuniserte sine ofte personlig funderte kunstverk på utradisjonelle måter, som kan forstås som en kommentar til kunstbegrepet og verkets status innenfor institusjonelle rammer. Felix Gonzalez-Torres' nyskapende konseptuelle kunstverk har hatt stor betydning for den yngre generasjonen kunstnere som på ulike måter inkluderer betrakteren i sosiale, økonomiske, estetiske eller personlige problemstillinger.
.jpg)