Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst

f. 1945, Donaueschingen, Tyskland

Anselm Kiefer hører til de tyske kunstnere som har hatt stor betydning for utviklingen av tysk etterkrigskunst på nasjonalt og internasjonalt plan. Utgangspunktet til Kiefer er konseptualistisk med innslag av performance art og happening, influert av fremgangsmåten til Joseph Beuys og hans sonderinger innen dialogen mellom kunsten og livet såvel som hans måte å forholde seg til ulike materialer på. Ofte arbeider Kiefer i serier av bilder, hvert basert på et eget uavhengig tema, men bundet sammen av bestemte motiver og symboler som gjentas og settes sammen til større betydningsfelt. Spesiell interesse viser Kiefer for et spenningskapende vekselspill mellom mytologi og historie. Arketypiske landskaper og betydningsladet arkitektur setter i sving assosiasjoner som bygger på eksistensielle erfaringer hos hver enkelt betrakter.

I verker fra 1969 og frem til omkring 1980 fokuserer Kiefer på tysk historie og tradisjon såvel som på hans eget kall og oppgave som kunstner. Innholdsdimensjonen spiller hovedrollen i denne perioden og er et dristig bidrag til tyskernes gryende bevisstgjøringsprosess omkring sin egen nære historie. Bildet Dem unbekannten Maler viser 'Ehrenhof' i Rikskanselliet i Berlin, tegnet av Adolf Hitlers ledende arkitekt Albert Speer (1905-81) til ære for den ukjente soldat. Midt blant sarkofagene i denne minnehallen er det reist en palett, lik en lynavleder mot en uværstung himmel. Paletten fremstår som kunstnerens våpen og danner symbolet for hans heroiske strid. Han er en handlingens mann som i likhet med soldaten kjemper for idealer. Her og i andre bilder omfunksjonerer Kiefer dyster fascistisk arkitektur til rom som mistet sin opprinnelige betydning da de ble forlatt av sine aktører, for så å forvandle dem til optimistiske monumenter for kunstneren og hans forløsende gjerning.

På 80- og 90-tallet er det den fysiske overflaten i bildene og deres visuelle kompleksitet som trer i forgrunnen. Et nesten forvirrende mangfold av materialer som bly, strå, aske, hår, potteskår, sand, leire og konkrete gjenstander kommer til anvendelse. Det skjer en sammensmelting av Kiefers temaer med de enorme formatene til den amerikanske abstrakte ekspresjonisme såvel som den modernistiske insisteringen på kunstverkets fysiske egenskaper. Kiefers verk preges av tvetydighet, der godt og ondt eksisterer side om side og mange tolkninger er mulig. Målsettingen er å skape en metahistorie der Wagners ragnarokk, verdenskrigen, holocaust, teologi, jødisk metafysikk, alkymi og forestillinger om universets enhet går sammen i påfallende fysiske bilder og installasjoner. De er så fulle av spor og rester at de oppleves som en kontinuerlig prosess, en form for 'performance'. Kiefers verk fungerer som oftest på to plan: Umiddelbart gjennom sin utrykksladede monumentalitet og ved at det åpner opp for en erkjennelsesskapende rikdom av assosiasjoner.

De tematiske, materielle og prosessuelle aspektene ved Kiefers verk forenes i skulpturen Zweistromland eller The High Priestess. Med utgangspunkt i konseptualismen har Kiefer helt fra begynnelsen av sin karriere befattet seg med bøker, og det er der konkrete materialer som sand og leire gjør sin entré i hans kunst. Bøkene forblir gjennomgangstema og forsøksarena for de forskjelligste motivkretser. Ved slutten av 80-tallet samles de i store hyller som danner et helt bibliotek, som i prinsippet ville kunne utfylles og videreføres i det uendelige.

Vår skulptur består av omtrent 200 gedigne blybøker, tilsynelatende uryddig plassert på to enorme stålhyller, skrått vinklet mot hverandre og adskilt i midten av en tung glassplate. Selv om bøkene veier ca. 300 kg hver, kan de likhet med virkelige bøker, tas ut av hyllene og 'leses'.

Verkets pirrende tvetydighet forsterkes av dets doble tysk/engelske tittel. Zweistromland, landet mellom de to floder, skaper forbindelse med oldtidens Mesopotamia. Elvene Euphrat og Tigris er tydelig betegnet med inskripsjoner på hver side av hyllen og er metaforisk tilstede via to vannfylte reagensglass. De gigantiske bokreolene utløser umidddelbart assosiasjoner til det legendariske biblioteket i Babylon med sin kolossale oppsamlede viten. Mesopotamia fremstår som kulturens vugge, en bugnende Edens hage der elvenes vann sørget for fruktbar jord og vanningsanlegg for jevn fordeling og tilgang på vann. Vann kan imidlertid også være destruktivt, forårsake flomkatastrofer og legge land øde.

Tittelen The High Priestess refererer til en kvinnelig figur på et Tarot-kort. Hun er yppersteprestinnen som fremstilles idet hun holder frem en bok. Hun representerer den personifiserte visdom, akkurat som en boksamling kan være metafor for magasinert kunnskap. Hennes viten er en skjult, mystisk og mytisk form for viten, ikke målbar, men intuitiv, som bygger på gammel visdom.

Et bredt spektrum av intellektuell viten, fantasi, myter og konkrete objekter er på den måten samlet i bøkene. De fleste inneholder manipulerte fotografier av jordens overflate. Andre bevarer organiske stoffer, slik som leire, erter, hår, strå og lignende - alt som danner grunnlag for livet. Men ikke alle bøker inneholder noe, omtrent halvparten er 'tomme', de viser derimot spor av erosjon, fot- og hjulspor, trykk- og skrapemerker etc.. Tidens gang og livets tilfeldigheter er en del av helheten.

Bøkene er blybeholdere der vitnemål om vår forhistorie og vårt livs forutsetninger oppbevares. Men bly er et tvetydig metall, det er mykt og formbart samtidig som det er giftig og farlig, både truende og beskyttende. Det fremkaller assosiasjoner til alkymien og slekskapet mellom alkymisten og kunstneren: den ene forsøker å forvandle bly til gull mens den andre prøver å omforme hverdagslige ting for å hjelpe betrakteren til dypere innsikt. Bly og stål gir samtidig inntrykk av isolasjon og vanskelig tilgjengelighet. Bøkenes vekt og dimensjoner understreker at det ikke er lett å overskue eller forvalte deres innhold. Vi stilles ovenfor en 'yppersteprestinne' av overjordisk format, svanger av en tilsvarende visdom, og hyllenes fløyer - en oppslått kjempebok - er lik den mytiske skikkelsens åpne armer som søker å favne oss.