Damien Hirst

f. 1965, Bristol, England, UK
bor og arbeider i London

I årene 1986-1989 fikk Damien Hirst sin kunstutdannelse ved Goldsmiths College, London, hvor det ikke var separate faglige linjer, og hvor svært mange av 80-90-tallets viktige britiske kunstnere er utdannet. 1988 organiserte Hirst utstillingen Freeze i et fraflyttet lagerlokale i Dockland, London, hvor han stilte ut sammen med 17 med-studenter (bl. a. Gary Hume, Sarah Lucas, Fiona Rae). Utstillingen var med på å lansere generasjonen YBA (Young British Artists), også kalt. The Brit Pack. Hirst er blitt regnet som den fremste av de unge opprørerne mot en konservativ, småborgerlig britisk kunst, og han ble snart berømt og beryktet for kunstverk som både elegant og brutalt presenterte nye måter å behandle temaer som død og forgjengelighet, kunstnerisk skapelse, livet i det moderne forbrukssamfunnet. Han ble en sentral skikkelse i alle slags media, omgitt av kontroverser og spekulasjoner – og samtidig ble hans kunst opplevet som både tankevekkende, personlig og gripende.

Fra begynnelsen har Hirsts kunst dreiet seg om bruk av readymades, hans skapende innsats ligger i valget, manipuleringen, bearbeidelsen, den fysiske produksjonen og regien av objektene. Og objektene er i vid forstand tatt fra det moderne menneskets daglige forbruk. Forutsetningen er Popkunsten og dens bruk og gjenbruk av den moderne forbrukskulturens produkter. Men kanskje er utgangspunktet først og fremst Marcel Duchamp, hans valg av overraskende hverdagslige gjenstander, og ikke minst hans forflytning av disse gjenstandene til et metaforisk eller ironisk plan. Den fleipete overflaten hos Hirst hindrer ikke et nærvær av dypere intensjoner. I hans arbeider er vi alltid i berøring med tanker om Døden, om Skjønnhetens Flyktighet, om Sannhetens Umulighet. Hirsts kunst kan nok kalles Neo-Pop eller Neo-Nyrealisme. Men innholdsintensjonen gjør at på sin måte tilhører den også forlengelsen av eksistensielt engasjert kunst som Francis Bacons.

Hirst er kjent for installasjoner og objekter med de forskjelligste kombinasjoner av materialer og teknikker. I 1990 kom hans første beryktede arbeide, en glassmonter med fluer som la egg i et råtnende kuhode, hvor larver ble utviklet og ble fluer som til slutt ble fanget i en elektronisk flue-felle. 1991 viste han sommerfugler fanget i malingen på monokrome bilder, og samme år solgte han en 5 m. lang hai nedsenket i formalinoppløsning til den kjente samleren Saachi. Fra tidlig 90-tall laget han montere med ansamlinger av medisiner og farmasøytiske hjelpemidler, og samtidig laget han malerier med serier av runde fargeprikker med titler som var basert på den farmasøytiske industriens latiniserte betegnelser.

I 1993 vakte Hirst sensasjon på Aperto ved Biennalen i Venezia med Mother and Child Divided, en ku og en kalv delt i to og vist i formalin-beholdere slik at man kunne vandre langs innsiden av dyrene. Dette verket ga ham den engelske Turner Prize i 1994. . I 1996 ble det kjøpt inn til Astrup Fearnley Museet. Montere med hele eller oppdelte dyr på formalin (fisk, sauer, griser, kuer) ble en tid regnet som Hirsts spesielle kjennemerke. Men han har også vist montere med oppdelte kontormøbler, med kirurgiske instrumenter o.a. På sent 90-tall laget han "spin paintings", abstrakte runde bilder fremstilt ved å la sentrifugalkraften spre maling i kraftige farger utover lerretet. Etter hvert har han også spredt sin kunstneriske virksomhet på flere felt: en spillefilm (Hanging Around,1996), en enorm bok hvor hans arbeider presenteres på en leken måte (I Want to Spend the Rest of my Life Everywhere with Everyone, One to One, Always, Forever, Now, 1997), en fasjonabel restaurant (opprinnelig kalt Pharmacy!) utsmykket med hans egne arbeider (199?). I løpet av få år har Damien Hirst beveget seg fra enfant terrible til en plass i samtidens Art Establishment. Og det er hans sterke synlighet i media som har gjort ham både kontroversiell og etablert.