Richard Prince

f. 1949, Panama Canal Zone
bor og arbeider i New York City

Richard Prince er kanskje den mest kriminelle av 1980-tallets appropriasjonskunstnere. Man kan sammenlikne hans holdning til overføringskunsten med 1800-tallets franske flanør, en ryktemaker som også hentet sitt materiale fra den urbane jungelen. Verket Spiritual America (Brooke Shields), 1983 viser den unge Brooke Shields. Bildet var tatt 10 år tidligere, arrangert av skuespillerens mor, og var aldri ment for offentligheten. Omtrent samtidig med at Prince stilte ut bildet var Shields mor involvert i en rettssak for å sikre seg alle rettigheter til bildet. Prince hadde tilfeldigvis kommet over fotografiet, og benyttet anledningen til å lage en liten utstilling med bare dette bildet i et lite, temporært galleri. Besøkende ble konfrontert med bildet av en avkledd ung skuespiller i en positur som en voksen pornomodell. Kunstneren var selv utilgjengelig i utstillingsperioden og bildet vakte selvsagt furore i kunstverdenen. Den nøytrale hvite kube var ikke lenger nøytral, den besøkende fikk følelsen av å være deltakende i en forbrytelse. Det er fremdeles ukjent hva som skjedde med anklagene om pedofili og ulovlig bruk av bildet, men effekten av den skandaløse hendelsen i det lille galleriet i New York i 1983 tok bort uskylden og innførte debatten i gallerirommet.

Richard Prince er kanskje mest kjent for sine stereotype cowboybilder. I en serie verk er cowboyen fremstilt som en hyllest til den amerikanske drømmen om det frie og besluttsomme individet. Bildene er appropriert fra kjente Marlboro-reklamer. Sigarettfirmaet Marlboro bruker nettopp myten om det Ville Vesten og Cowboyen som selve inkarnasjonen av maskulinitet og individualisme for å selge sitt produkt. Richard Prince opphever mytologien knyttet til cowboyen, hesten og handlingen i bildet. Denne produksjonen dreier seg mindre om kunstbegrepet – om hva som er kunst – (det er allerede etablert at kunstnere kan konvertere hverdagsobjekter til kunstverk), men mer om en symbolsk dimensjon knyttet opp mot kjente objekter og bilder hvor betrakteren (som oftest er godt kjent med den typen billedmateriell) kan projisere sin lesning og sine fantasmer. Her er det objektene og bildene som gjennom konnotasjoner og assosiasjoner setter i gang fortellinger som ofte bekrefter og avslører vår tvetydige forbindelse med realiteten.