.jpg)
f. 1965, Newcastle, California, USA
Den amerikanske kunstneren Jason Rhoades' kaotiske installasjoner gir ofte inntrykk av å være uferdige sammenstillinger av tilfeldige funne gjenstander. I 2003 laget han installasjonen Meccatuna, som var satt sammen av en legoklossversjon av den hellige islamske bygningen Kaba, flere plastikkesler, en Honda 2003 XR50, ulike neonlysskilt, hermetisk tunfisk fra Mekka, forstørrede kameltåbein og et antall mer eller mindre symbolske gjenstander. Den sentralt plasserte Kabaen ble bygget av en kvinnelig assistent i løpet av utstillingsperioden, og bestod til slutt av en million legoklosser. Gjennom å transformere en av islams største helligdommer til et gigantisk leketøy peker kunstneren på grunnleggende forskjeller mellom den islamske og den amerikanske kulturen. Mens muslimene vender seg mot den hellige bygningen i Mekka for å be, peker Rhoades på at amerikanernes største helligdom er kjøpesenteret.
Skulpturen The World with Unpainted Donkey, 2003 var en del av installasjonen Meccatuna. En primitiv klode laget av brukt emballasje er plassert oppå en plasttønne. Ved siden av denne konstellasjonen står et hvitt plastikkesel og et lysende neonskilt. Det er ingen åpenbar narrativ logikk i skulpturen. Eselet, som går igjen flere steder i Meccatuna, kan oppfattes som et selvbiografisk element, siden Rhoades' mor alte opp sicilianske miniatyresler da han var barn. På eselryggen har kunstneren festet en merkelapp for transformatorer med arabiske skrifttegn. Den svarte lappen med gullbokstaver kan oppfattes som en ironisk kommentar til forholdet mellom USA og den arabiske verden. Neonlysskiltet er et kjent element i den amerikanske kommersielle kulturen, men i Meccatuna kan rader med lysende ord også minne om arabiske skrifttegn som pryder Kaba og andre hellige bygninger i den muslimske kulturen. Et viktig element i skulpturen er det originale materialet PeaRoeFoam. Middelet, som består av tørkede grønne erter, rød lakserogn og små hvite isoporkuler, utgjør, kombinert med miljøvennlig lim, et sterkt og hurtigtørkende bygningsmateriale som kan brukes i ulike sammenhenger. Kunstnerne har selv eksperimentert seg frem til det klebrige stoffet, som her er brukt til å lime sammen resirkulert emballasje. PeaRoeFoam kan oppfattes som et varemerke, et symbol på den skapende prosessen konkretisert gjennom organiske materialer som erter og rogn.
Jason Rhoades ønsker å beholde en åpenhet i forhold til det ferdige arbeidet, og derfor er det viktig at verket aldri ferdigstilles, men beholder en fragmentert karakter hvor de ulike elementene ikke mister sin opprinnelige funksjon og mening. Bare på den måten kan verket gi inntrykk av å være en tankeprosess, hvor de ulike delene åpner for mangfoldige innfallsvinkler. Det er prosessen som er det grunnleggende for kunstneren, prosess og funksjonalitet. Det sammensatte visuelle språket kan gi assosiasjoner til den eldre kunstneren Paul McCarthy (f.1945), som også har laget installasjoner sammen med Jason Rhoades (blant annet Propposition, 1999). En annen kunstner som har hatt betydning for Rhoades er tyske Dieter Roth (1930-1998), som med sine mangfoldige installasjoner var opptatt av å skape kunst som var i stadig bevegelse. Jason Rhoades har utviklet et særpreget og originalt uttrykk hvor politiske spørsmål og identitetsproblematikk aktualiseres i grensesprengende kunstverk med en klar forbindelse til amerikansk kultur og konsumentsamfunnets ferdigvareestetikk.
.jpg)