Gerhard Richter

f. 1932, Dresden, Tyskland

Gerhard Richter er nestor blant de tyske etterkrigskunstnerne som har hatt avgjørende betydning når det gjelder å gi tysk kunst tilbake sin plass i internasjonal sammenheng. Annen verdenskrig hadde ført til et brudd. Både i Tyskland og i den vestlige verden forøvrig mistet man trådene til den progressive avantgarde-kunsten fra før Første verdenskrig og mellomkrigsårene. For Tyskland førte krigens etterdønninger også til at moderne tysk kunst inernasjonalt ble nedvurdert og betraktet som epigonal og betydningsløs.

Under reorienteringsfasen rundt 1960 spiller kunstnere som Gerhard Richter, Sigmar Polke, Georg Baselitz og andre en betydningsfull rolle. De absorberer de nye strømningene og bearbeider og omformer dem på hver sin måte, slik at det oppstår en selvstendig tysk etterkrigskunst med et umiskjennelig særpreg.

Hos Gerhard Richter er det iøynefallende at han holder fast ved maleriet i en tid da de fleste kunstnere forlater mediet til fordel for objektbasert kunst, ready-mades, happenings, performances etc.. Det Richter spesielt tar opp i sin egen kunst fra de nye internasjonale strømningene etter krigen, er det grensesprengende aspektet ved den nye tilnærmingen, i dada-kunstens ånd fra mellomkrigstiden. Nå kunne man tillate seg å stille spørsmålstegn ved alt det som tradisjonelt ble oppfatet som kunst. Det er denne friheten Richter anvender på sitt maleriske medium, og her tøyer han grensene for hva som er mulig i alle retninger.

Et tidlig eksempel er Frau Niepenberg fra 1965. For å oppnå et nøytralt utgangspunkt, mest mulig uhildet av tradisjon, akademiutdannelse og fastlåste synsmåter, velger han rundt 1960, men også ofte i sin senere karriere, fotografier fra aviser, ukeblad og familiefotoalbum. Han behandler dem som ready-mades og overfører dem nøyaktig i olje på lerret. Med spesielle midler holdes malingen fuktig under prosessen slik at den fremdeles kan beveges når han til slutt gir bildet den endelige personlige 'touch'.

Frau Niepenberg har denne spesielle form for utviskethet som er blitt Gerhard Richters 'varemerke'. Sammenlignet med originalen, et reklamefoto for et slankemiddel i det tyske ukebladet 'Stern', er også den tilsynelatende avskjæringen av motivet bemerkelsesverdig. I annonsen blir kvinnen vist både før og etter en vellykket slankekur. Hun uttaler seg stolt om forandringen i livet sitt og smiler bredt til betrakteren. Holdningen hennes kan minne om hoffportretter fra det 18. århundret. I den opprinnelige annonsen sies det under bildet: 'Jetzt nur noch 120 Pfund'. Richter, som noen ganger bruker billedtekter i sine malerier, utelater her bevisst denne konstateringen og berøver dermed Frau Niepenberg sin slankebragd. Ved å fjerne det fortellende element, lager han et universelt bilde av Frau Niepenberg, som dreier seg om identitet og idéer omkring skjønnhet. Det viser polariteten mellom ironi og skjønnhet, nyskapning og sitat og det underliggende ubehaget i forhold til hans egen kultur som er et aspekt ved Richters oeuvre på dette stadiet.