Koo Jeong-A

F. 1967 i Korea
Bor og arbeider i London

I Koo Jeong-As kunst finner vi tilsynelatende ubetydelige materialer som sukker, støv eller spiker, nennsomt plassert i landskapsliknende installasjoner. Materialene kjennetegnes av en lavmælt tilstedeværelse, en efemer kvalitet som gjør at vi vanligvis overser eller forkaster dem. Disse banale tingene blir transformert i Jeong-As univers, og fremstår som drømmeliknende, poetiske konstruksjoner og sublime opplevelser. Flere av verkene hennes er relatert til arkitektur og rom. Ofte i form av nesten usynlige tilføyelser som kanskje aldri vil bli oppdaget, andre ganger konstruerer hun selv rom eller romlige konstruksjoner.

Verket Snowy Sunny Days, 1997 består av et firkantet rom som publikum kan se inn i gjennom et skyvevindu. Det nøytrale hvite rommet er omsluttet av et kaldt, hvitt lys. Inne i rommet står det to enkle bord. Det ene bordet er fylt med tomme medisinesker, et tomt pappbeger, litt søppel og en liten haug av pencilinpulver. Det ser ut som noen har sittet ved bordet og jobbet med å knuse alle pillene, før de har formet pulveret til et lite fjell. Hvitt pulver ligger utover det andre bordet også. Det danner et fint teppe over små forhøyninger som ser ut til å utgjøre et landskap, en liten by? De tilfeldige gjenstandene adresserer vårt forhold til tingene i kunsten. Det modernistiske fokuset på objektets formalisme har vært utfordret av konseptkunstnerne siden 1960-tallet. Jeong-A kan plasseres i en slik tradisjon, selv om hennes meningsbærende og poetiske verk ofte har en symbolsk verdi. Kunsten hennes har vært sammenliknet med Felix Gonzalez-Torres, som også skaper poetiske og meningsladde arbeider innenfor en redusert formalisme.

Et gjennomgående spørsmål i Jeong-As kunst er knyttet til opplevelsen av å eksistere alene men sammen med andre mennesker. Hvor er mitt rom i forhold til ditt? Hvor går grensene mine? Hun utforsker ofte slike problemstillinger gjennom selvvalgt ensomhet, som utnyttes til å skape ny orden og nye systemer. Ved å kikke inn gjennom vinduet i Snowy Sunny Days blir vi tilskuere til en annen verden som kan fremstå som lukket eller hemmelig. Den romlige avgrensningen kan tolkes som et bilde på en psykologisk grense, et eget indre rom i dialog med omgivelsene. Liknende problemstillinger har Jeong-A adressert i kunstprosjektet The Land of Ousss, som var tema for en utstilling i Douglas Hyde Gallery i Dublin i 2002. Her skapte hun et fantasiunivers, et land som har sitt eget språk og sin egen logikk som bare kan nås gjennom en hemmelig passasje. Det er her Koo Jeong-A søker tilflukt, et sted hvor hun både er avslørt og beskyttet. Hvor bruddstykker av hemmelighetene kan avsløres når det passer henne. I så måte er installasjonen Snowy Sunny Days et yndet sted, fordi det også kan oppfattes som et gjemmested.

Enkelte har feilaktig omtalt estetikken i Jeong-As arbeider som ikke-eksisterende. Arbeidene hennes har en skjør og mystisk estetisk kvalitet som går igjen i de fragmenterte tegningene, fotografiene som fokuserer på unnselige detaljer og de nesten usynlige installasjonene. Kunstneren har selv knyttet sin virksomhet til Gilles Deleuze begrep ”immanence” eller ”det iboende”. Begrepet var viktig for Deleuze, fordi det rettet oppmerksomheten mot tingenes egentlige kvaliteter. På samme måte kan vi si at Koo Jeong-As arbeider har som hensikt å senke blikket ned mot detaljene i tilværelsen. Hun inviterer oss inn i sine hemmelige rom og utfordrer oss med labyrintiske passasjer og kodeord. Ikke for å skape forvirring eller avstand, men for å antyde nye sammenhenger og åpne opp for andre synsvinkler.

HBU