R.B. Kitajs svar til kritikerne

Publisert under Utstillinger, Samlingen 04.03.2014, 09:34 av Renate Thorbjørnsen med

NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke sier i sin anmeldelse av 'R.B. Kitaj – Diaspora' at det er mye hun gjerne skulle snakket om, for selv om utstillingen ikke er så stor, oppleves den som mektig. Om hun likevel skal fremheve ett verk fra utstillingen kommer hun ikke utenom 'The Killer-Critic Assassinated by His Widower, Even'. Pahle Bjerke kaller det et malerisk raseri, der Kitaj retter skyts mot kritikerstanden, som han i bildet fremstiller som et frådende monster.

Se også:

«Man kan selvfølgelig bli litt bevisst på det man bærer med seg som kritiker, bevisstheten om at det er et smertefullt mandat å gå inn og kritisere andre menneskers skapende virke. Men jeg er heldigvis begeistret for Kitaj. Jeg skulle nok våget meg på med kritikk om jeg følte det betimelig, men dette er et mektig og interessant kunstnerskap, og jeg tror veldig mange vil synes det er morsomt og inspirerende å gå igjennom dette rike, fortellende universet til Kitaj.» 
- Mona Pahle Bjerke, NRK P2 Kulturnytt, 3. mars 2014.

Les mer om bakgrunnen for verket i denne teksten av kurator Therese Möllenhoff:

The Killer-Critic Assassinated by His Widower, Even (1997)

Maleriet The killer-critic assassinated by his widower, even har en særegen posisjon i Kitajs kunstnerskap. Kitaj malte dette bildet som en reaksjon på mottakelsen av hans store retrospektive utstilling i Tate i 1994. Han mente at de negative kritikkene mot utstillingen hadde en direkte innvirkning på at hans kone Sandra Fisher brått og uventet døde like etter utstillingen på Tate. Maleriet er et referansespekket bilde som sammenfatter vesentlige innholdsmessige og formale beskjeftigelser i Kitajs kunstnerskap.

Både motivet og tittelen kan oppfattes som en trussel, eller en hevnfantasi, mot kritikerne. Scenen utspiller seg i et sammensatt og kaotisk billedrom der et delvis fiksjonelt og personlig narrativ utspiller seg blant et mangfold av kunsthistoriske og litterære referanser. I maleriet ser vi to figurer som skyter mot et monster som representerer den britiske kritikerstanden. Den bakerste figuren kan identifiseres som kunstneren Edouard Manet, en av Kitajs kunstneriske forbilder, og den andre, hodeløse figuren representerer Kitaj selv. Maleriet er oppbygd med elementer av collage og i nedre venstre hjørne har Kitaj limt inn en rekke forsider fra bøker om mord, hevn og anti-semittisme, og med små forskyvninger og endringer av ord på bokforsidene fremsetter Kitaj sin respons til kritikerne.  Under bøkene har Kitaj skrevet maleriets tittel: The killer-critic assassinated by his widower, even. Tittelen er en klar referanse til Marchel Duchamps ikoniske verk fra 1915-23 ved navn The bride stripped bare by her bachelors, even. Det finnes også en rekke andre kunsthistoriske referanser i maleriet som postkortet av Van Goghs Head of a skeleton with a burning cigarette (1886) og den utrevne tegningen Head of vengance av Pierre-Paul Prud'hon. Referansene til Manet er flertallige, blant annet har Kitaj basert maleriets komposisjon på Manets Henrettelsen av Maximillian (1868) som i sin tur var inspirert av Goyas 3. mai, 1808 (1814).

De litterære referansene er også sterkt tilstede og i maleriet finnes henvisninger til forfattere som var av stor betydning for Kitaj, som T. S. Eliot, Kafka, Paul Celan og Dylan Thomas. Maleriet har en mangefasettert overflatebehandling og kombinerer Kitajs «painting-drawing» og collageteknikker. Sammen med den innholdsmessige sammenblandingen av fiktive og personlige hendelser og den utstrakte bruken av kunsthistoriske og litterære referanser, gjør dette maleriet til et talende eksempel på Kitajs sammensatte kunstneriske metoder.

 

Hør innslaget fra NRK P2 Kulturnytt her.

Les Kulturkompassets omtale av utstillingen her

blog comments powered by Disqus

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet