Charles Rays gåtefulle enkelhet

Publisert under Utstillinger, Kunstformidling 09.11.2015, 14:48 av Hilde Berteig Rustan med

“Aluminum Girl, another deceptively simple-seeming work, is in my view a masterpiece of the integration of stance, scale, material, stylization, and color – of total determination; it is worth a trip to Oslo’s Astrup Fearnley Museum of Modern Art just to see it together with Tractor.” - Michael Fried, Four Honest Outlaws (2011)

Se også:

Charles Rays verk Aluminum girl (2003), som Michael Fried refererer til i sin bok kan nå ses i den aktuelle utstillingen Good Morning America. Aluminum girl, en avstøpning av Rays tidligere student og kjæreste, kunstner Jennifer Pastor, representerer kroppen som et perfekt idealisert portrett, og peker også tilbake til antikkens skulpturtradisjon. Måten figuren balanserer, med et ben litt foran det andre, ble først tatt i bruk i greske arkaiske kouros/korai-skulpturer, for å gjøre skulpturene frittstående, mer naturalistiske og mindre skjematiske enn deres egyptiske inspirasjonskilder. Skulpturen av Pastor står plassert rett på gulvet og ikke på en sokkel, slik skulpturer ofte gjør. Den er personlig for Ray og har et fysisk nærvær i rommet, men er også et stilisert estetisk objekt. Kombinasjonen av hvordan særpreget i hud og mimikk er visket ut, og det at kroppen fremstår som så veldig liten, nærmest barnlig, har noe urovekkende ved seg. Man konfronteres også med sin egen kropp, plassen den tar i rommet og hvordan den størrelsesmessig forholder seg til skulpturen.

Det andre verket av Ray som Fried nevner, Tractor (2003-2005), er en publikumsmagnet for flere, fra de under ti til de over seksti. I dette verket er ikke kroppen fysisk tilstede, men den er likevel representert i arbeidet som ligger bak utformingen av skulpturen. Ray og hans assistenter brukte flere år på å ta fra hverandre en ødelagt traktor, for så å lage kopier av alle synlige og usynlige komponenter, støpe alle delene i aluminium, og så sveise dem sammen igjen. Denne avstøpningen av en samtidsruin, en allerede forgjengelig teknologi, fryses nærmest fast i tiden og blir noe annet; et objekt som vekker minner og nostalgi. Kombinasjonen av den analoge prosessen og det industrielle materialet, peker også mot at alle ting, uansett hvor mekanisert prosessen har blitt i senere år, har hatt et utgangspunkt i både håndverk og tid.

Good Morning America kan man også se Rays fotoverk Plank piece I-II (1973). En kropp henger ned fra en planke som en filledukke. En annen kropp siger nedover veggen, nesten som noe slimete og klebrig, men likevel rigid holdt tilbake av planken. I disse verkene brukte Ray sin egen kropp for å utfordre tyngdekraften med særdeles enkle virkemidler, en kropp, en planke, balanse og tyngde. For Ray er ikke fotografiene en dokumentasjon av en performance, men en skulpturell utforskning med kroppen som omdreiningspunkt. I dette tidlige verket aner man også konturene av den tematikken Ray stadig vender tilbake til i sitt kunstnerskap; en særegen tilnærming til skulpturer, spesielt rommet rundt menneskekroppen og hvordan kroppen som objekt kan kommunisere med sitt publikum. 

blog comments powered by Disqus

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet