Intervju med Johnny Amundsrud

Publisert under Kunstformidling 08.02.2017, 15:57 av Susanne Roald med

I det siste foredraget i kursrekken «Hva er samtidskunst?» skal kunsthistoriker Johnny Amundsrud presentere appropriasjonskunsten og hvordan kunstnere som Cindy Sherman, Richard Prince og Sherrie Levine utfordret ideen om kunstverkets originalitet og autensitet. I dette intervjuet kan du lese mer om Johnnys bakgrunn og hans interesse for appropriasjonskunsten.


Kan du fortelle om din bakgrunn?

Klart jeg kan det. Opprinnelig kommer jeg fra Råde i Østfold. Tok Medier og kommunikasjon og lærte spesielt overgangen fra analogt til digitalt innen foto og grafisk produksjon. Flyttet til Oslo for å studere Kultur & Ledelse ved Handelshøyskolen BI og trivdes med det, men var ikke ferdig å studere kulturen og spesielt kunstfeltet som jeg var mest interessert og opptatt av å lære mer om.

 

Hva var det som førte deg inn på kunsthistorie?

Etter tre år med kulturledelse og markedsføring passet det meg utmerket å fortsette å lære mer om kunstfeltet. Etter noe sparring med de nærmeste medstudentene, startet jeg på årsenhet i Kunsthistorie, bygde ut med kombinasjon av tidligere fag til ny bachelorgrad. Tiden på Universitetet i Oslo var helt fantastisk! Det sentrale var ekskursjonsemnene; med opphold i New York, Hellas, Roma og Paris ble traurig og seig pensumlitteratur brått noe helt annet. Denne praktiske og monument-baserte opplevelsen satte teoriene og historien i et behagelig lys og jeg forstod at kunsthistoriefaget er noe jeg liker veldig godt. Jeg ble inspirert av flere vitenskapelig ansatte til å fortsette til master og leverte avhandlingen min vinteren 2014.

 

Kan du si litt om din interesse appropriasjon? Hvorfor valgte du å skrive master om Richard Prince og appropriasjon?

Appropriasjonskunst er ofte basert på å gjengi andre bilder med fotografiske reproduksjonsmetoder. I det hele tatt synes jeg problematikken rundt hva som er original og kopi, hva som er og ikke er kunst (eller nok egenartet til å oppfattes som kunst), kommer til syne når fotografier ofte er kopier fra en negativ analog filmoriginal. Et annet forhold er da de økonomiske rettighetene som opphavspersonen har og grensene for hva som er åndsverk, kunne sagt kunstverk, og hvordan kunstfeltet og det juridiske feltet påvirker hverandre. Richard Prince, som i så stor grad tar utgangspunkt i andres verk og konfliktene dette har generert fascinerer meg. Å velge tema for masteroppgaven var en seig prosess, så da jeg kom over verksserien Canal Zone av Prince og rettskonflikten Cariou vs. Prince, skjønte jeg at denne problemnisjen (appropriasjon & åndsverk) vil jeg lære mer om.

 

Har du et favorittverk eller kunstner innen appropriasjon du anser som en favoritt?

I grunn har jeg ingen favoritter, utenom en nysgjerrighet på alle de ulike variantene av kunstnerisk uttrykk og de eventuelle mottakelsene det mottar – på godt og vondt.

blog comments powered by Disqus

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet