Introduksjon


Skrevet av Nicolas Garait-Leavenworth, Gunnar B. Kvaran og Thierry Raspail

LOS ANGELES – A FICTION

Los Angeles omtales ofte ved hjelp av klisjeer som har å gjøre med klimaet, Hollywood og byens livsstil generelt. Men Los Angeles har også en annen side, en mørkere side, som omhandler utfordrende sosiale spørsmål om rase og klasse. Det er også et sted hvor mesteparten av verdens underholdning blir til, og en by som har frembragt prestisjefulle universiteter og kunstakademier og en pulserende kunst- og kulturscene. Los Angeles er en by med et levende mangfold av kunstnere som innenfor det samme sosiale og geografiske miljøet har skapt sine egne visjoner og kunstneriske uttrykk som har ledet dem i forskjellige retninger.

Los Angeles har alltid vært et myteomspunnet sted. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet lanserte utbyggere en kampanje for å lokke folk til byen. Byen ble omtalt som «Arcadia», et land av sol og havbris, og ble fremstilt som selve oppskriften på det gode liv. Hollywood ble deretter bygget ut (det berømte skiltet i åskammen anviste opprinnelig et eiendomsprosjekt) og utviklet seg til å bli «drømmefabrikken». I dag er Los Angeles omsvøpt i fortellinger som plasserer byen i et flytende grenseland mellom fiksjon og virkelighet.

Utstillingen Los Angeles – A Fiction presenterer et utvalg av disse historiene som skaper et subjektiv syn på Los Angeles, hvor det narrative mangfoldet skaper en flytende synergi mellom kunstverkene. De besøkende inviteres til å oppleve verkene ikke bare visuelt, men også intellektuelt og sanselig ved å «lese» verkene og utforske verkenes særegne fortellinger. Vi har valgt å betrakte byen Los Angeles både gjennom verk av billedkunstnere og gjennom tekstene til en rekke forfattere og diktere som bor og jobber i Los Angeles – verk som gir et fiktivt perspektiv som samtidig er underbygget av virkeligheten. Utstillingens kunstnerne spenner fra eldre kunstnere hvis berømte verk har blitt synonyme med Los Angeles, til yngre kunstnere som formulerer samtidige uttrykk av sin opplevelse av byen. Som del av utstillingen, i form av en bok, presenterer vi også et subjektivt utvalg av litterære tekster som er skrevet enten i eller om Los Angeles i løpet av de siste femti år. Utdrag fra disse tekstene er blitt satt sammen slik at de i sin tur forteller en historie som bidrar til å forsterke kunstverkene. Disse Los Angeles-relaterte tekstene understreker utstillingens fiktive vesen.

Utstillingen er ikke ment som en oversikt over byens kunsthistorie. Likevel regnes flere av de fremviste kunstnerne som viktige foregangsfigurer og ikoner på kunstscenen både i Los Angeles og internasjonalt. På slutten av 1950-tallet ble filmskaperen Kenneth Angers eksperimentelle og surrealist-inspirerte filmer introdusert til Hollywood, filmer som var kjennetegnet av et visuelt mangfold og ladet med okkultisme og homoerotiske fortellinger. Anger er en av de amerikanske filmikonene som senere fikk stor betydning for yngre amerikanske film- og musikkvideoskapere.

Fra 1960-tallet, som kan betraktes som begynnelsen på selve gullalderen i Californias samtidskunst, presenterer denne utstillingen den britiske kunstneren David Hockney, som bodde i Los Angeles på denne tiden. Med sitt særpregede figurative billedspråk, som han utviklet basert på sine usedvanlige tegneferdigheter, ga han en bestemt samfunnsklasse i Los Angeles et bilde av seg selv, og resten av verden et bilde av Los Angeles. Billy Al Bengston brukte militærmerker, industrielle materialer og teknikker forbundet med motorsykler og surfing, og ga slik popkunsten et særegent vestkystinspirert utseende. Ed Ruscha hentet inspirasjon fra underholdningsindustrien, men også fra hverdagslige motiver som bensinstasjoner og urbane landskaper, og ble etter hvert vestkystens ledende utøver av popkunst. Sammen med Robert Irwin fant den minimalistiske pioneren Larry Bell opp en ny form for skulpturpraksis kalt for Light and Space, som omformulerte skulpturens grunnleggende egenskaper. John Baldessari lanserte en personlig form for konseptkunst hvor han betonte det sterke samspillet og forholdet mellom bilde og tekst.

Utover på 1980-tallet og 1990-tallet ble de kunstneriske uttrykkene i Los Angeles enda mer komplekse og mangfoldige, og de utstilte kunstnere er blant de viktigste av kunstnerne som utforsket de nye mulighetene innen fotografi (John Divola, Catherine Opie), maleri og skulptur (Paul McCarthy, Henry Taylor, Charles Ray, Meg Cranston, Laura Owens) og installasjon (William Leavitt, Alexis Smith). På 2000-tallet har nye medier og kreative fortellerteknikker, tydelig inspirert av MTV og film- og underholdningsbransjen, lagt grunnlaget for nye innovasjoner innen kunsten (Ryan Trecartin/Lizzie Fitch, Nicole Miller, Michele O’Marah, Martine Syms, Tala Madani). Denne perioden har også frembragt en stimulerende videreføring av vestkystens skulpturtradisjon (Evan Holloway, Kaari Upson, Hannah Greely, Kelly Akashi, Samara Golden, Nancy Lupo) og en fornyet interesse for maleriet hos kunstnere som utforsker intuitive uttrykksmåter og kroppslige deformasjoner (Rodney McMillian), eller som reviderer og fornyer det figurative maleriet (Jonas Wood, Alex Israel, Brian Calvin, Math Bass).

I den overordnede fortellingen ser vi at noen av kunstnerne antyder og definerer Los Angeles gjennom å betone Californias karakteristiske lys, mens andre forholder seg til underholdningsindustrien. Enkelte bruker menneskefiguren for å skildre atferden til grupper eller samfunnsklasser, den menneskelige eksistensen og psykologien, eller ta opp sosiale og samfunnsmessige problemstillinger, mens andre maner frem Hollywoods kunstighet eller bilder og fortellinger knyttet til Los Angeles-mytologien. Atter andre tar opp spørsmål rundt estetikk, kjønn og identitet, illusjoner og personlige relasjoner. Det afro-amerikanske miljøet dukker opp i naivistiske malerier som fremstiller familiemedlemmer, idrett og politikk, eller i referanser til rasistiske utslag i samfunnet. Noen av verkene skildrer tomme hus, vandalisme og vold, eller science fiction-inspirerte dommedagsvisjoner. Her utforskes systemer og kontrollmekanismer som styrer hverdagen vår gjennom mote, biler, motorveier og farger. Her anskueliggjøres kjønnspolitikk og homoerotikk; tredimensjonale stilleben, med planter, lamper og middelklasseinteriører; landskaper, hetebølger, slanger og kampen for å overleve; sengetøy og skitne madrasser hentet fra gaten; kroppsdeler, smerte og tenåringsansikter; dører som skaper grenser, barrierer og private og offentlige rom.

Alle disse historiene og bruddstykker av historier utgjør en fortelling om livet i Los Angeles som også kan gjenkjennes i de litterære tekstene som har blitt utvalg og sammensatt innenfor utstillingens rammer. De visuelle og tekstbaserte fortellingene går hånd i hånd, og de forsterker kunstverkenes synergi og de besøkendes opplevelser. Litteraturutvalget begynner og slutter med tekster av Joan Didion, som en slags indirekte hyllest. Utvalget innledes også av spesialskrevne tekster av Angela Flournoy og James Frey. Flournoy, som vokste opp i det sørlige California og nylig ga ut den fengslende debutromanen Turner House (nominert til den amerikanske National Book Award 2015), skrev «Stars on the Strip», en svært rørende tekst om det å henge rundt Sunset Boulevard i ungdomstiden. James Freys bidrag «Yesterday, Could Be Today, Maybe Tomorrow» – som holder stort sett samme stil som hans oppsiktsvekkende roman Bright Shiny Morning (2008) – forteller historien om Château Marmont, antakeligvis det mest berømte hotellet i Los Angeles, og om menneskene som virrer rundt hotellets vestibyle, rom og svømmebasseng.

Tekstutdragene går fra opptøyene i 1965 i bydelen Watts (Walter Mosley) til South Centra-protestene i 1992 (Nina Revoyr, Ryan Gattis), fra O.J. Simpson (Dominick Dunne) til Sharon Tate (Vincent Bugliosi) og tilbake igjen. De har med vilje ikke blitt organisert i kronologisk eller alfabetisk rekkefølge, og lengden varierer fra det ene utdraget til det andre. Enkelte bøker siteres to ganger, og en rekke forfattere dukker også opp mer enn én gang. Dette utvalget bør ikke betraktes som en utførlig antologi om Los Angeles – hvilket hadde vært en umulig oppgave. Vi har heller forsøkt å arrangere utdragene slik at de utfyller kunstverkene, for dermed å gi et innblikk både i det store tematiske mangfoldet som fremkalles i Los Angeles, og i det store antallet miljøer, mennesker og landskap som byen består av.

Utstillingen er et samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet og Musée d’art Contemporain de Lyon i Frankrike og er kuratert av Gunnar B. Kvaran (AFM), Thierry Raspail (MAC Lyon) og Nicolas Garait-Leavenworth, med hjelp fra en rådgivende gruppe bestående av Hans Ulrich Obrist (Serpentine Galleries, London), Ali Subotnick (Hammer Museum, Los Angeles) og kunstneren Alex Israel.

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet