Plustron C101 Cassette Recorder


Skrevet av Rune Christiansen

Plustron C101 Cassette Recorder
– notater mens jeg lyttet til Éliane Radigues Transamorem-Transmortem

«Before the greatest achievement / Before the greatest detachment.»
Éliane Radigue – 20. juni, 1973


Som da jeg hørte på de tomme kassettene våre, klakkingen fra spillerens knapper og det øde suset fra den gang: Ubehjelpelige svømmetak, kjærlighet, sollys i en furuskog – og da mener jeg bestemt «sollyset i furuskogen».

Den vakre støyen – det er som om noen leter omhyggelig gjennom verdens bestanddeler.

Du glemte navnet mitt, du glemte navnet mitt slik jeg glemte deg. Men hvem flommer over av lys der du er?

Den som åpner et vindu forstår som regel den som lukker en dør. Og den som finner en sjøstjerne i et gammelt skrin fatter sannsynligvis hva det betyr å lete forgjeves etter sin døde fars giftering. Men den som synker sammen i glede, etter å ha hørt nattergalen synge en regnværsnatt, kastet likevel ikke bort sin ungdomstid.

Jeg så hva hun sa, hun sa ingenting. Sannsynligvis som en miniatyr av storheten i et panorama over et praktfullt og fordringsløst landskap, krusningene i vannet i parken – det eneste tolerante og objektive.

Det trekker fra gaten. Det er trafikken og den svale luftens molekyler – molekyler i berøring med den svale dagens omhu.

Tusen ganger startet den samme bevegelsen for så å gå i stå. Jeg tror ikke det kom av at du er spesielt vag eller lettrørt.

Det er lang vei fra nå til i morgen, langt fra søvnen til realitetene. Du sa du hadde drømt: En trost satte seg på pannen din. Men var denne trosten likevel, på trosters og drømmers vis, virkelig? Det ville du ikke vite. Og var den av kjærlighet den lyden, den klangen som i mørket minnet om sengebenets og skapdørens.

En fugl, men ikke som i poesien, ikke som et kjennetegn, ikke symbolsk, mer som å si at vi bygger det samme morsmålet, mer som å legge merke til et forlokkende og spørrende øyekast – en fugl som finner glede på et gelender av polert tre, et gelender som lukter bonevoks – ja, en slik fugl.

Og en svart drue.

Hun er hvor hun vil være. Den musikken og ingen annen.

Ingen lyd for ingenting, alltid for noe – høflig og tiltrukket av det som ønsker forvirringen velkommen.

Det mentale: Skyggene i speilet og alle andre skygger og speil.

I sin frimodighet beskrev hun den akustiske responsen som «en nydelig slette», men ikke fordi det var lettvint eller tragisk … og så gjensto bare: «La oss fortsette å tie stille».

En digresjon: Hos Colette leser jeg: «Vinterfrukt; det er visst et usselt måltid?» Av uklare grunner vektlegger jeg spørsmålstegnet.

Nå nylig, i anledning av en gledes uventede ankomst, sa du at hjertet ikke hadde en sjanse.

Til all lykke kom stedfølelsen tilbake om natten. Jeg ble liggende stille. Pusten gikk lett, overflatisk, men bestemt, som en velvillig forpliktelse. Det er det skjønne med enkelte krav – at de er nøyaktig slik de var da jeg var liten, uten noe slags element av gru, likevel strabasiøse, men med belønning i vente i en bebodd himmel.

Det stakkars eventyret i det varme sensommerværet: En bevegelse som ellers betyr flukt, betyr nå en sløv tilfredshet, likevekt: Det å underkaste seg i løvens gap.

Og skjellet du lyttet til – suset fra alt du ikke hadde forsømt i drømme.

 

2 noter:
– Sitatet «Vinterfrukt; det er visst et usselt måltid?» kan man finne i Colettes roman Lenken (L’Entrave fra 1913) utgitt på norsk i 1956.

– I 1973 skrev Éliane Radigue en liten følgetekst til verket Transamorem-Transmortem. Teksten kalte hun «Inner Space»: «This monophonic tape should be played on 4 speakers placed in the four corners of an empty room.  Carpet on the floor. The impression of different points of origin of the sound is produced by the localization of the various zones of frequencies, and by the displacements produced by simple movements of the head within the acoustic space of the room.  A low point of light on the ceiling, in the center of the room, produced by indirect lighting.  Several white light projectors of very weak intensity whose rays, coming from different angles, meet at a single point». 

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet