Informasjon om kunstverket

Tittel
Now
Årstall
2004
Medium
Voks, klær, hår, tre
Størrelse
85 x 225 x 78 cm

Maurizio Cattelan

f. 1960

Maurizio Cattelan sjonglerer referanser fra religion, politikk og kunsthistorie i tredimensjonale arbeider med en egen evne til å feste seg på netthinnen. Skulpturene hans er ofte overraskende, humoristiske eller provoserende, og blant hans mest iøynefallende prosjekter er voksarbeider som portretterer ikoniske autoritetsfigurer i uventede sammenhenger:

The Ninth Hour, 1999 er en dramatisk fremstilling av pave Johannes Paul II i full mundur slått til jorden av en meteoritt, mens Him, 2000 forestiller en knelende Hitler i barnestørrelse med foldede hender. Skulpturen Now, 2004, viser en avdød, dresskledd John F. Kennedy i åpen kiste. Verket har en sjokkerende virkning, samtidig som det aktualiserer den desillusjonerte tilstanden i dagens amerikanske samfunn.

Det politiske engasjementet kan ha sammenheng med oppveksten i et økonomisk presset Padua, og en ungdomstid preget av en rekke uinspirerende jobber. Cattelan er kjent for sine uttalelser om at kunstneryrket ble løsningen på et ønske om å unngå arbeid, og flere av hans tidligste kunstprosjekter domineres også av en mangel på konkrete kunstverk. Til sin første separatutstilling i 1989 hang han opp et skilt på døren med teksten: «Torno subito» (straks tilbake). Og da han ble invitert til Venezia-biennalen i 1993 solgte han utstillingsplassen sin til et reklamebyrå som brukte den til å reklamere for et nytt parfymemerke.


Cattelan er en gjenkjennelig figur i kunstfeltet av mange grunner, ikke minst fordi han ofte lager skulpturer med sine egne ansiktstrekk. Disse figurene spiller gjerne rollen som irriterende uromoment, en rolle kunstneren selv ikke er fremmed for. Som Charlie, den lille gutten som syklet rundt og skapte forvirring på Venezia-biennalen i 2003. Et annet eksempel er La Rivoluzione siamo noi, 2000, hvor en mini-Cattelan henger fra kragen i et klesstativ iført en grå filt-dress a la Joseph Beuys. I Untitled, 2001, som ble laget spesielt til Museum Boijmans Van Beuningen, bryter kunstneren seg bokstavelig talt inn i museumsrommet. Cattelans velkjente hode stikker opp av et hull i gulvet og stirrer på de gamle mesteres malerier, som en undrende kommentar til egen kunstpraksis. 

Cattelans arbeider preges av en ironisk humor, og interessen for det morbide utgjør en grunntone i hans kunstnerskap. Flere av hans mest kjente arbeider består av utstoppede dyr. Utstoppede rotter i fluktstoler (Untitled, 1997) eller en hengende hest med forlengede ben (Novecento, 1997) har absurde kvaliteter som kan minne om tegneserieformatet. Andre ganger inngår de utstoppede dyrene i verk med en institusjonskritisk undertone, som hans bidrag til Veneziabiennalen i 1997 og 2011. Verket Turisti består av et tilsynelatende tomt rom med dueskitt på gulvet. Oppe under taket sitter en samling utstoppede duer. Cattelan har selv uttalt at verket er en kommentar til byen hvor tiden står stille og de biennale utstillingene har begynt å gjenta seg selv.

Cattelans særpregede institusjonskritikk og hans ofte avslappede og humoristiske holdning til kunstfeltet kommer også tydelig frem gjennom en rekke interessante samarbeidsprosjekter. I 1999 samarbeidet han med kurator Jens Hoffmann om prosjektet Blown Away: The Sixth Caribbean Biennale. Cattelan brukte flere måneder på å skaffe midler til prosjektet, som til tross for seriøs annonsering og profesjonelt pressemateriell viste seg å ikke være en kunstutstilling, men en ferie for de inviterte kunstnerne. Cattelan var også kurator for Berlin-biennalen i 2006 sammen med Massimiliano Gioni og Ali Subotnick. De tre har samarbeidet om flere prosjekter siden 2002, blant annet om det kvadratmeterstore The Wrong Gallery i New Yorks galleridistrikt Chelsea. 

Vinteren 2011/12 var Cattelan aktuell med en retrospektiv utstilling ved det prestisjetunge Guggenheim Museum i New York. Utstillingen ble løst på en utradisjonell måte ved at verk fra hele hans karriere ble montert hengende i museets store rotunde. Det kaotiske resultatet fikk ikke uventet blandet mottakelse, og kunstneren annonsert selv sin avgang i forkant av åpningen. I lys av hans øvrige produksjon er det lett å tolke varselet om avgang som nok en kommentar til egen kunstpraksis, og holde dørene åpne for mulige etterspill.

HBU

Go

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet