Artists


  1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. K
  10. L
  11. M
  12. N
  13. P
  14. R
  15. S
  16. T
  17. W

Anselm Kiefer

f. 1945, Donaueschingen, Tyskland

Den tyske kunstneren Anselm Kiefer (f. 1945) er født i Donaueschingen i Tyskland og har bodd og arbeidet i Frankrike siden 1991. Han regnes som en av de viktigste tyske kunstnerne i sin generasjon sammen med Gerhard Richter, Sigmar Polke og Georg Baselitz.

Malerier, collager, fotografier og blybøker er bestanddeler i Kiefers ekspanderende kunstneriske univers, som ofte uttrykkes gjennom symbolsk ladede og ukonvensjonelle materialer – fra blomster til bly – på flaten av monumentale og ekspressive malerier. Via dunkle interiører og svidde landskap til fremstillinger av kosmos har Kiefer gjennom snart 40 år foretatt dypdykk i betent historisk materiale og er nok mest kjent for å ha tematisert Tysklands største tabu i nyere tid, andre verdenskrig. 

Kiefers arbeider ble for alvor kjent tidlig på 1980-tallet, i sammenheng med den postmoderne interessen for historiske emner, fremveksten av neo-ekspresjonismen, tilbakevendingen til maleriet, og en voksende interesse for tysk samtidskunst. Kiefers kunstnerskap oppstod imidlertid i et miljø preget av konseptbasert og prosessuell kunst. Han studerte i Düsseldorf under maleren Peter Dreher, og med Joseph Beuys som uformell mentor. Kiefer lager i likhet med Beuys kunst i dialog med historien, og den konseptuelle bakgrunnen kommer til syne i betoningen av det litterære og tekstlige i Kiefers verk. Titlene er ofte skrevet stort over lerretflatene, noe som tillater at maleriene blir lest både som bilder og konseptuelt – som fragmenter av språk. En av Kiefers mest kjente maleriserier er Margarethe og Shulamite, som refererer til diktet Dødsfuge (Todesfuge) av Paul Celan, en av de overlevende fra nazistenes konsentrasjonsleire. 

Kiefers første kjente verk var en kontroversiell serie fotografier hvor han utførte nazi-hilsenen på ulike steder i Frankrike, Sveits og Italia. I malerier på 1970- og 80-tallet fulgte han opp med å sitere tyske sagn og kristne legender, Wagner og den nasjonalsosialistiske arkitekturen. På midten av 1980-tallet ble tematikken mer universell og rettet mot de eldgamle sivilisasjonene i Midtøsten og i det tidligere Mesopotamia, fulgt av en interesse for kabbala og alkymi. I Beuys ånd ser Kiefer en parallell mellom kunstnerens rolle og alkymistens, ved å forvandle råmaterialer som maling og lerret til bærere av symbolsk betydning. 

I Kiefers arbeider stanger motstridende krefter mot hverandre: himmel og jord, orden og kaos, sivilisasjon og natur, individ og historie, materie og det åndelige, landskap og arkitektur. Gjennom ulike lag som er vevd sammen på overflaten av lerretene, bedriver Kiefer en form for kulturell arkeologi, der den overordnede tematikken er «historie» som et flytende og aktivt fenomen. Han problematiserer hvordan nåtiden påvirkes av det fortidige, og hvordan vårt syn på historien stadig skifter. Gamle mytologiske og astronomiske tradisjoner, og filosofiske og teoretiske systemer, stiger frem gjennom en tykk impasto av maling blandet med strå, sand, jord, hår, teglsteinstøv og bly. 

Det er vanskelig å forbli uberørt av Kiefers monumentale verk. Overflatene vitner om sin egen skapelsesprosess og fremtidige oppløsning på en og samme tid. Påminnelsen om at all sivilisasjon til slutt vil forvitre, ligger innbakt i verkene som en molltone. Tyngden av alt materialet kan føles overveldende, og bildene i seg selv gir inntrykk av at de når som helst kan begynne å smuldre opp foran øynene våre. 

Tvetydighetene i fortellingene Kiefer presenterer for oss, har også ført til ulike tolkninger. Verkene er blitt karakterisert som ambivalente brudd på tabuer, som sorgprosesser uttrykt i maling, og som en gjenoppliving av mytologiske emner. Kiefer kan ikke beskyldes for å undervurdere sitt publikum, og mange av verkene forutsetter en dyp forståelse av litteratur og historie for virkelig å kunne verdsettes. Men det er nettopp det dype alvoret i Kiefers verk som stadig berører og fascinerer publikum over hele verden. Verkene hans er samtidig fulle av undring, mysterier og drøm, og en trang til å forstå det ubegripelige. 

IP

(Photo: Renate Graf)

Go

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet