Artists


  1. A
  2. B
  3. C
  4. D
  5. E
  6. F
  7. G
  8. H
  9. K
  10. L
  11. M
  12. N
  13. P
  14. R
  15. S
  16. T
  17. W

Richard Prince

f. 1949

Richard Prince hadde sine mest virksomme år samtidig som popkunsten var på det heteste og den mer analytiske, konseptuelle kunsten fikk sitt gjennombrudd. Begge retningene gjennomsyrer den kunstneriske produksjonen hans. Serien "Cowboys"(1980-1992) for eksempel, der han refotograferer bilder fra den berømte reklamekampanjen til Marlboro, er inspirert av popkunstens kritiske holdning til forbrukerkulturen.

Men "Cowboys" kan tolkes som mer enn bare en kynisk presentasjon av virkeligheten. Den kan, i den kritiske tradisjonen innen konseptuell kunst, ses som en gjennomtrengenede undersøkelse av den amerikanske sjargongen, og også som en eksistensiell gest fra en figurativ og realistisk kunstner. Disse verkene befestet Prince' rykte som en ledende manipulator av sosiale og kulturelle symboler.    

Selv om Prince' verk, og særlig bruken av fotografi, er konseptuelt og intellektuelt forankret i samtidens kritiske diskurs – fylt av referanser til simulakra, teksten Death of the author og figurer som Debord, Baudrillard and Gilles Deleuze – kan ikke arbeidet hans reduseres til filosofiske eller sosiologiske prosjekter. Verkene skaper i stedet en intelligent dialog mellom kritisk tankegang og formalistisk transformasjon: Prince' Marlboro man (cowboyen) representerer en samtidig gjenskaping av det som er readymade, mens seriene "Living rooms", "Women" og "Gangs" spiller på den tautologiske logikken og holdingen som kjennetegner konseptuell kunst. Overføringen av tegneserier til lerret som er gjort i serien "Jokes" er en popkunstteknikk, samtidig som de monokrone bakgrunnene i de tekstbaserte arbeidene i serien viser tilbake til en lang tradisjon av modernisme. 

Prince' malerier er, i motsetning til fotografiene, verken forutinntatte eller harmoniske, linjære, stabile eller sammenhengende. I stedet representerer de avvikelser og forskyvning, motsigelser og misforståelser (omtrent som virkeligheten generelt). Vi kan også fremheve absurditeten i disse verkene, sonen der uforenelige elementer i bildeflaten forstyrrer budskapet. Her konfronteres betrakteren med en forvirrende og gåtefull referanseramme, beslektet med Alain Robbe-Grillets funderinger rundt det utfordrende synsfeltet der vi "oppfatter mye, men forstår lite." Prince' figurative malerier handler definitivt om å rekonstruere virkeligheten, eller skape parallelle virkeligheter.   

Repetisjon i forskjellige former spiller en viktig rolle i fortellerstrukturene. Dette kommer tydeligst frem i de refotograferte verkene, der repetisjoner blir til en "dobbeltgjenger" som skaper forvirring og frustrasjon, på samme måte som i Kafka og Nabokovs kanoniske tekster. I maleriene gjentas ofte de samme poengene eller tegneserierutene flere ganger i samme serie, men hver gang med små endringer. "Reprise" er kanskje en mer passende beskrivelse enn repetisjon når det gjelder disse verkene siden bildene er integrert i Prince' system før funksjonen som appropriasjoner etableres. Ifølge Kierkegaard er reprise og repetisjon to sider av samme, avvikende handling – førstnevnte kjennetegnes ved det som har vært, og sistnevnte med det som skal komme. Reprise kan dermed anses å være et modernistisk konsept knyttet til frigjøring av kunstneren og oppfattelse av fremdrift. Og det er i dette formatet at maleren Prince framtrer som en kunstner som ikke utelukkende er opptatt av den kalkulerte appropriasjoen av bilder, symboler eller gjenstander (og den kritiske bagasjen som disse fører med seg), men viser at han er like opptatt av å utvikle av en genuin sensibilitet i forhold til å berøre betrakteren. Car Hoods-maleriene, for eksempel – avstøpninger av gamle bilpansere som er oversprøytet med farge – er virkelige objekter, men også abstrakt maleri. De har innebygde konnotasjoner som kraft og energi, som både henviser til selve maskinen og til arven fra den abstrakte ekspresjonismen.

GBK 

(Foto: © RIchard Prince. Courtesy Gagosian Gallery)

Go

Besøksaddresse: Strandpromenaden 2, 0252 Oslo

© Astrup Fearnley Museet